Seiten

Samstag, 28. Februar 2015

Markin. Et fantastisk retteprogramm

Markin er et program som gjør det lettere å rette dokumenter som elevene leverer. Det er tidsbesparende å bruke dette i tysk. Programmet i fullversjonen er ikke gratis.

Markin fungerer noenlunde som makrokoder i et worddokument. Programmet er basert på at man lager knappesett med ulike typer merknader. Du kan vekte disse knappene som positive eller negative, men de kan også være nøytrale. Du kan lage så mange knappesett du vil. 

Til hver knapp kan man legge inn en kommentar, regler og forklaringer som vises i teksten til eleven (under statistikk). I tillegg kan man legge inn lenker til forskjellige nettressurser. Eleven får opp alt dette i markinfilen sin.

Her er noen knappene mine for tysk:


Jeg laget mitt første sett da jeg begynte å rette en prøve. Dette settet bedres og utvides hvis jeg finner ut at jeg trenger nye knapper og/eller tydeligere forklaringer.
Jeg synes denne måten å rette på er helt fantastisk, men aller viktigst: Elevene virker veldig fornøyd med denne typen tilbakemeldinger.

Her er et lite eksempel på en tekst rettet i markin. Ved å trykke "all annotations" får elevene opp hva de bør øve på for å forbedre seg.




Ved å trykke på merknaden får eleven frem regler og forklaringer og eventuelle lenker med oppgaver eller lignende:




Denne filen får eleven. Jeg laster den opp på Itslearning.

Nederst i denne filen vil elevene få opp en statistikk basert på feiltyper og andre merknader med utgangspunkt i knappesettet. 


Noen grammatiske regler må man forklare mer omfattende. Da kan man lagre reglene under Snippets og lime dette inn som en merknad.(velg Tools eller F2)




Her er et eksempel på mine (foreløpige) markin keys. Man kan dele knappene direkte med andre, men min erfaring er at andres knapper kan virke forvirrende og noe uoversiktlig. Det beste er å lage sine egne sett, basert på sitt eget tankemønster.


Mittwoch, 18. Februar 2015

Denglisch

«Denglisch» ist eine Zusammensetzung von «Deutsch» und «Englisch». Man sagt Denglisch für englische Wörter, die im Deutschen statt deutscher Wörter verwendet werden. Diese Wörter werden wie deutsche Wörter gebeugt.
Ein Beispiel:

Ich habe das Video downgeloadet statt 
Ich habe das Video heruntergeladen.


Denglisch umfasst:
Lehnwörter und Lehnphrasen aus der englischen Sprache, z.B. Anglizismen wie Airbag, Coffee to go, Download, Player , das Blog usw.

Wörter, die mehr oder weniger englisch geschrieben und ausgesprochen werden,
aber von englischen Muttersprachlern nicht verwendet werden oder
 mit anderer Bedeutung verwendet werden, z.B Handy, Dressman, Evergreen, Quizmaster, checken usw.

Angebliche oder wirkliche Lehnübersetzungen wie macht Sinn, nicht wirklich, ich denke

Quelle

Aufgabe:
1) Hören Sie sich die Lieder an. Finden Sie mindestens 10 von den englischen Wörtern, die statt deutscher Wörter verwendet werden. Was bedeuten diese Wörter auf Deutsch?

2) Bearbeiten Sie einige Strophen und übersetzen Sie diese Strophen ins Deutsche

Die Prinzen - Be cool speak Deutsch





Wise Guys - Denglisch





False friends Englisch - Deutsch

Freitag, 6. Februar 2015

Relativpronomenet "som" / subjunksjonen "som"


Relativpronomen innleder en bisetning (som på norsk who, which, that på engelsk). Husk at bøyd verb skal sist i setningen.

Den norske subjunksjonen som heter på tysk der, die, das og må bøyes. Den bøyes nesten helt likt den bestemte artikkelen (unntak genitiv og dativ flertall):


hankjønn
hunkjønn
intetkjønn
flertall
NOM
der
die
das
die
AKK
den
die
das
die
DAT
dem
der
dem
denen
GEN
dessen
deren
dessen
deren


Kjønn (der, die, das) eller tall (der Mann eller die Männer) bestemmes av det ordet subjunksjonen viser tilbake til.

Kasus (der, den eller dem Mann) bestemmes av hvilket setningsledd subjunksjonen er (nominativ, akkusativ, dativ).
På tysk kan man ikke utelate relativpronomenet /subjunksjonen.
På norsk derimot kan den ofte sløyfes:
Norsk: Mannen vi besøkte i går, er musiker.
Tysk:   Der Mann, den wir gestern besuchten, ist Musiker.

Forklaring: den er akkusativ hankjønn. Hankjønn fordi det peker tilbake på Mann, og akkusativ fordi det er akkusativobjekt i relativsetningen.

Mannen som jeg går på kino med
I norsk lar vi preposisjonen komme til slutt i relativsetningen. I tysk kommer den alltid foran relativpronomenet: der Mann, mit dem ich ins Kino gehe.

Merk: Ikke bland relativpronomenet sammen med als = som, i egenskap av (Ich arbeite als Lehrer) 
eller wie = som, slik som (Er ist so klug wie du)

Og helt til slutt: was og wer

Was – som, det som, noe som
Dette er også et ubestemt relativt pronomen. 
Det peker tilbake på:
alles, das, etwas, nichts, vieles
Sie versteht alles, was er sagt.

et substantivert adjektiv i intetkjønn (das Schönste, das Beste):
Das ist das Schönste, was ich je gesehen habe.

en hel setning:
Die meisten haben den letzten Film schlecht gefundenwas mich überrascht hat.

Wer – den som, enhver som
Dette er et ubestemt relativt pronomen som bare brukes om personer. 
Det viser ikke tilbake på noen bestemt person, og verbet står alltid i entall.
Det bøyes slik:
nominativ – wer
akkusativ – wen
dativ – wem
Wer früh ins Bett geht, darf morgen mitkommen.
Wen ich liebe, möchte ich nicht verlieren.

Aufgaben:
Kragerø1Kragerø2Kragerø3

Ordstilling / Wortstellung i leddsetninger (Nebensätze)

En leddsetning eller bisetning er en setning som ikke kan stå alene (og gi mening). 
Se her: 
«At han elsker meg.»
«Fordi jeg spiste fisk.»
«Da han var liten.»
Det er ganske tydelig at det mangler noe i disse setningene: de må stå sammen med en annen setning for å gi mening.

En leddsetning innledes alltid med et bindeord: en såkalt subjunksjon.
Regelen for leddsetninger er at bøyd verb alltid skal til slutt i setningen.
Ich bin froh, weil er mich liebt.
Er sagt, dass er morgen kommen kann.

Slik er det jo ikke på norsk, så legg merke til ordene som innleder en leddsetning.

Her er en liste til deg:

als = da (den gang, da) 
wenn = (hver gang, når)
weil = fordi
bevor/ehe = før, innen 
bis = (inn)til /før 
da = da (om grunden/årsaken) 
damit = for at 
dass = at 
indem = idet 
wenn/ falls = hvis/dersom 
nachdem = etter at 
ob = om 
obgleich = skjønt, selv om 
obwohl = skjønt, selv om 
sobald = så snart 
solange = så lenge
sooft = så ofte 
seit = siden (fortid)
seitdem = siden 
während = mens 

Øv på disse ordene ved hjelp av denne quizleten jeg har laget til deg: Quizlet
Her er en fin oppgave: Aufgaben

Leddsetninger kan også innledes av spørreord (indirekte spørsmål). 
Sie fragt, wann ich komme. 
Direkte spørsmål: Wann kommst du?

wann når (brukes om tid)
warum hvorfor
was hva
wohin hvorhen (bevegelse)
wer hvem
wie viele hvor mange
wie viel hvor mye
woher hvor fra
wie lange hvor lenge
wie oft hvor ofte
wo hvor (i ro)


Og til slutt: Relativpronomen innleder en bisetning (som på norsk who, which, that på engelsk)

Den norske subjunksjonen som heter på tysk der, die, das og må bøyes. Den bøyes nesten helt likt den bestemte artikkelen (unntak genitiv og dativ flertall):


hankjønn
hunkjønn
intetkjønn
flertall
NOM
der
die
das
die
AKK
den
die
das
die
DAT
dem
der
dem
denen
GEN
dessen
deren
dessen
deren


Mer om dette senere

Aufgaben:
Om subjunksjonene
Kragerø1, Kragerø2
Kragerø3 (Relativpron)