Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 9

Leddsetninger

Ordstilling i leddsetninger / bisetninger er også spesiell; i disse setningene skal bøyd verb bakerst. 

De blir alltid innledet av et spesielt ord (som kalles subjunksjon på norsk og  konjunksjon på tysk). 

En leddsetning / bisetning er en setning som ikke kan stå alene (og gi mening). 

Se her: «At han elsker meg.» «Fordi jeg spiste fisk.» «Da han var liten.»  Det er ganske tydelig at det mangler noe i disse setningene: de må stå sammen med en annen setning for å gi mening: 

Ich bin froh, weil er mich liebt. Als er klein war, war er sehr schüchtern. 

Ord som innleder leddsetning

Det er veldig lett å vite når man har en leddsetning, fordi de alltid innledes av spesiell ord. Jeg markerer ordene du bruker ofte når du skriver med gult:

Quizlet (subjunksjoner)

Eksempler - legg merke til verbets plassering:

Noe vanskeligere?:

Spørreord kan innlede en bisetning

Leddsetninger kan også innledes av spørreord. Man får et indirekte spørsmål:

Indirekte spørsmål. Sie fragt, wann ich komme. 

Direkte spørsmål: Wann kommst du?

Quizlet med spørreord og subjunksjoner.

Disse emnene i del 1-9 er alt som skal til for å få en ganske så god karakter i tysk!

Avansert

Jeg har noen regler for de avanserte også:

Adjektivbøyning

Ordet som /relativpronomen

Dativverb og indirekte objekt i dativ (sjekk kolonne til venstre)

Konjunktiv 2

Pronominaladverb

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 8

Ordstilling i hovedsetninger 

Ordstilling er jo nesten som norsk, og så finnes det noen unntak. Her lærer du om hovedsetninger. 

Likt: Bøyd verb står alltid på plass 2 i setningen (obs! ikke ord nr. 2). 

Hovedsetninger kan knyttes sammen ved hjelp av: und, oder, aber, denn, sondern - alle disse innleder en hovedsetning og ordstillingen er helt likt norsk.

Ulikt norsk:

Flere eksempler:

Quizlet om hovedsetninger

Neste innlegg er om leddsetninger. Det ligner overhodet ikke norsk

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 7

For å gjøre det bra på nivå II så må du kunne skrive i fortid.
Tyskerne bruker presens perfektum i daglig-talen, så det er denne formen du har lært mest om.

Bøyd hjelpeverb (haben eller sein)  + ubøyd hovedverb (ge+stamme+(e)t / ge+stamme+en)

Regelrette verb:

Quizlet

Uregelrette verb:

                                           

Quizlet (mange verb)

Quizlet (med setninger - regelrette og uregelrette)

sein som hjelpeverb:

Sjekk ordboka di:

Den forteller om uregelrette verb og om sein som hjelpeverb

Quizlet

Quizlet med setninger

Her har jeg laget en liten oversikt over verb som skal ha sein som hjelpeverb:

Kragerø 1, Kragerø2 (rett partisipp)

sein eller haben1, sein eller haben2  (merk partisipp og lær det)

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 6

 Akkusativpreposisjonene

Du bruker nok ikke disse så ofte, men det er kjekt å kunne reglene for å imponere litt.

I akkusativ så er det fortsatt bare hankjønn og personlig pronomen som endrer seg:

Her har du eksempler: 

Kragerø - multiple choice

Quizlet

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 5

Akkusativobjekt

Å skjønne hva et objekt er kan være litt vanskelig. Når du skriver selv, så er nok de fleste setningene dine med objekt, men siden bare hankjønn endrer seg i akkusativ, så er det ikke alltid man trenger tenke over det.

Litt om analyse 

Først finner du verbet (verbalet) i en setning. Verb uttrykker noe vi gjør: jobbe, lese, skrive, spise, hoppe, elske. Oftest plass 2 i setningen.

Deretter finner du subjektet (nominativ). Det er den som utfører verbet/handlingen ("Forbryteren"). Subjektet skriver du ofte på plass 1 i setningen. "Ola leser." Hvem leser? - Svar: Ola. Ola er subjektet. 

Nå kan du se om du har et akkusativobjekt i setningen. Det står ofte på plass 3 i setningen.  Det er den /det verbet/handlingen retter seg mot ("Offeret"). "Ola leser en bok." Hvem leser? - Svar: Ola. Ola er subjektet. Hva+verb+subjekt= objekt. Hva leser Ola? Svar: en bok. En bok er objektet.

Litt enklere forklart? "Ola" er forbryteren som utfører verbet og "en bok" er offeret for verbet. 

Hvis det du har er et hankjønnsord (Bruder) skal du skrive einen/den Bruder. Ich habe einen Bruder.

Hvis det du ser er hankjønnsord (Mann) skal du skrive einen/den Mann. Ich sehe einen Mann.

Hvis det du elsker er hankjønnsord (Mann) skal du skrive einen/den Mann. Ich liebe meinen Mann.

Hvis det du spiser er hankjønnsord skal du skrive einen/den Kuchen. Ich esse einen Kuchen.

Mange elever synes faktisk akkurat dette er noe av det vanskeligste med det tyske språket, så fortvil ikke, hvis du også synes det er vanskelig, men ØV:

Kragerø multiple choice

Kragerø bytt ut ord

Kragerø - oversett, men pass på ordstilling - subjektet er ikke alltid først!

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 4

Jeg nevnte i forrige innlegg at du bruker dativpreposisjonene ofte når du skriver selv. Det er faktisk mulig at du bruker vekselpreposisjonene enda mer!

Vekselpreposisjonene 

Disse preposisjonene veksler mellom å ha akkusativ eller dativ rett etter seg.

                     ©Gro

Fordi ting ikke kan fly hit og dit, så skal du ha dativ når du forteller hvor ting er (Dativ ved RO).  Dativ brukes for eksempel i billedbeskrivelser og beskrivelser generelt, og godt estimert skal du ha dativ i 80-90% av tilfellene etter vekselpreposisjonene. 

Du husker vel fortsatt MRMN?

Her har du flere eksempler slik at reglene kanskje blir tydeligere:

Under kommer noen regler for når du har akkusativ etter disse preposisjonene, men husk: det er størst sannsynlighet for at du skal velge dativ.

Akkusativ ved bevegelse fra A til B og etter auf og über i "overført" / "ikke konkret" betydning (warten auf, sprechen über, stolz auf) 

Først så kan du få repetert at det bare er hankjønn som endrer seg:

Så skal du få se noen eksempelsetninger:

Her er en quizlet til deg.

Og her er noen oppgaver fra Kragerø.

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 3

Dativpreposisjoner 

Du har nok lært om disse preposisjonene, men kanskje litt senere i undervisningen. Jeg vil du skal fokusere på disse nå, fordi du bruker dem hele tiden - vanligvis mye mer enn akkusativpreposisjonene. Enkelt forklart:

Etter disse preposisjonene skal du altså ha dativendelse på artiklene (der, die, das, die, ein, eine, ein), eiendomsord (mein, dein, sein, ihr, unser, euer, ihr/Ihr) 

(husk M-R-M-N)

og personlig pronomen (ich, du, er, sie, es, wir, ihr, sie/Sie).

 Kragerø har noen fine oppgaver.

Her er en liten quizlet du kan øve på.