Seiten

Montag, 23. März 2026

Grammatikk - repetisjon før heldags og eksamen

Jeg har allerede brukt mye tid på å lage et fint opplegg til dette.

Teamene kommer i den rekkefølgen jeg mener er viktigst for at du skal få best mulig resultat.

Jeg har prøvd å forklare alle reglene visuelt og på lettest mulig måte, slik at du skal forstå det.

Ta kontakt hvis du fortsatt synes det er veldig vanskelig; kanskje jeg kan hjelpe deg videre.

Her får du lenkene :)

1. Substantiv, ordstilling og ordbok


2. Presens (nåtid) og eiendomsord (possessiv)


3. Dativpreposisjonene


4. Vekselpreposisjonene


5. Akkusativobjekt


6. Akkusativpreposisjonene


7. Perfektum (Presens perfektum - fortid av verb)


8. Ordstilling i hovedsetninger - noe ulikt norsk


9. Ordstilling i leddsetninger



Noen av dere er jo veldig avanserte - her er lenker til mer avanserte regler:




12. Dativverb og indirekte objekt i dativ (sjekk kolonne til venstre)




:) Kos deg!


Donnerstag, 1. Mai 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 9

Leddsetninger

Ordstilling i leddsetninger / bisetninger er også spesiell; i disse setningene skal bøyd verb bakerst. 

De blir alltid innledet av et spesielt ord (som kalles subjunksjon på norsk og  konjunksjon på tysk). 

En leddsetning / bisetning er en setning som ikke kan stå alene (og gi mening). 

Se her: «At han elsker meg.» «Fordi jeg spiste fisk.» «Da han var liten.»  Det er ganske tydelig at det mangler noe i disse setningene: de må stå sammen med en annen setning for å gi mening: 

Ich bin froh, weil er mich liebt. Als er klein war, war er sehr schüchtern. 

Ord som innleder leddsetning

Det er veldig lett å vite når man har en leddsetning, fordi de alltid innledes av spesiell ord. Jeg markerer ordene du bruker ofte når du skriver med gult:

Quizlet (subjunksjoner)

Eksempler - legg merke til verbets plassering:


Noe vanskeligere?:

Spørreord kan innlede en bisetning

Leddsetninger kan også innledes av spørreord. Man får et indirekte spørsmål:
Indirekte spørsmål. Sie fragt, wann ich komme
Direkte spørsmål: Wann kommst du?

Quizlet med spørreord og subjunksjoner.

Disse emnene i del 1-9 er alt som skal til for å få en ganske så god karakter i tysk!

Avansert

Jeg har noen regler for de avanserte også:



Dativverb og indirekte objekt i dativ (sjekk kolonne til venstre)








Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 8

Ordstilling i hovedsetninger 

Ordstilling er jo nesten som norsk, og så finnes det noen unntak. Her lærer du om hovedsetninger
Likt: Bøyd verb står alltid på plass 2 i setningen (obs! ikke ord nr. 2). 
Hovedsetninger kan knyttes sammen ved hjelp av: und, oder, aber, denn, sondern - alle disse innleder en hovedsetning og ordstillingen er helt likt norsk.

Ulikt norsk:

Flere eksempler:



Quizlet om hovedsetninger

Neste innlegg er om leddsetninger. Det ligner overhodet ikke norsk



Dienstag, 29. April 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 7

For å gjøre det bra på nivå II så må du kunne skrive i fortid.
Tyskerne bruker presens perfektum i daglig-talen, så det er denne formen du har lært mest om.

Bøyd hjelpeverb (haben eller sein)  + ubøyd hovedverb (ge+stamme+(e)t / ge+stamme+en)

Regelrette verb:




Uregelrette verb:

                                           
Quizlet (mange verb)
Quizlet (med setninger - regelrette og uregelrette)

sein som hjelpeverb:


Sjekk ordboka di:

Den forteller om uregelrette verb og om sein som hjelpeverb

Her har jeg laget en liten oversikt over verb som skal ha sein som hjelpeverb:

Kragerø 1, Kragerø2 (rett partisipp)
sein eller haben1, sein eller haben2  (merk partisipp og lær det)



Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 6

 Akkusativpreposisjonene


Du bruker nok ikke disse så ofte, men det er kjekt å kunne reglene for å imponere litt.

I akkusativ så er det fortsatt bare hankjønn og personlig pronomen som endrer seg:


Her har du eksempler: 


Kragerø - multiple choice

Sonntag, 27. April 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 5

Akkusativobjekt

Å skjønne hva et objekt er kan være litt vanskelig. Når du skriver selv, så er nok de fleste setningene dine med objekt, men siden bare hankjønn endrer seg i akkusativ, så er det ikke alltid man trenger tenke over det.

Litt om analyse 

Først finner du verbet (verbalet) i en setning. Verb uttrykker noe vi gjør: jobbe, lese, skrive, spise, hoppe, elske. Oftest plass 2 i setningen.

Deretter finner du subjektet (nominativ). Det er den som utfører verbet/handlingen ("Forbryteren"). Subjektet skriver du ofte på plass 1 i setningen. "Ola leser." Hvem leser? - Svar: Ola. Ola er subjektet. 

Nå kan du se om du har et akkusativobjekt i setningen. Det står ofte på plass 3 i setningen.  Det er den /det verbet/handlingen retter seg mot ("Offeret"). "Ola leser en bok." Hvem leser? - Svar: Ola. Ola er subjektet. Hva+verb+subjekt= objekt. Hva leser Ola? Svar: en bok. En bok er objektet.

Litt enklere forklart? "Ola" er forbryteren som utfører verbet og "en bok" er offeret for verbet. 

Hvis det du har er et hankjønnsord (Bruder) skal du skrive einen/den Bruder. Ich habe einen Bruder.

Hvis det du ser er hankjønnsord (Mann) skal du skrive einen/den Mann. Ich sehe einen Mann.

Hvis det du elsker er hankjønnsord (Mann) skal du skrive einen/den Mann. Ich liebe meinen Mann.

Hvis det du spiser er hankjønnsord skal du skrive einen/den Kuchen. Ich esse einen Kuchen.

Mange elever synes faktisk akkurat dette er noe av det vanskeligste med det tyske språket, så fortvil ikke, hvis du også synes det er vanskelig, men ØV:

Kragerø bytt ut ord
Kragerø - oversett, men pass på ordstilling - subjektet er ikke alltid først!





Samstag, 26. April 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 4

Jeg nevnte i forrige innlegg at du bruker dativpreposisjonene ofte når du skriver selv. Det er faktisk mulig at du bruker vekselpreposisjonene enda mer!

Vekselpreposisjonene 

Disse preposisjonene veksler mellom å ha akkusativ eller dativ rett etter seg.

                     ©Gro

Fordi ting ikke kan fly hit og dit, så skal du ha dativ når du forteller hvor ting er (Dativ ved RO).  Dativ brukes for eksempel i billedbeskrivelser og beskrivelser generelt, og godt estimert skal du ha dativ i 80-90% av tilfellene etter vekselpreposisjonene

Du husker vel fortsatt MRMN?


Her har du flere eksempler slik at reglene kanskje blir tydeligere:


Under kommer noen regler for når du har akkusativ etter disse preposisjonene, men husk: det er størst sannsynlighet for at du skal velge dativ.

Akkusativ ved bevegelse fra A til B og etter auf og über i "overført" / "ikke konkret" betydning (warten auf, sprechen über, stolz auf

Først så kan du få repetert at det bare er hankjønn som endrer seg:


Så skal du få se noen eksempelsetninger:

Her er en quizlet til deg.

Og her er noen oppgaver fra Kragerø.


Donnerstag, 24. April 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 3

Dativpreposisjoner 

Du har nok lært om disse preposisjonene, men kanskje litt senere i undervisningen. Jeg vil du skal fokusere på disse nå, fordi du bruker dem hele tiden - vanligvis mye mer enn akkusativpreposisjonene. Enkelt forklart:


Etter disse preposisjonene skal du altså ha dativendelse på artiklene (der, die, das, die, ein, eine, ein), eiendomsord (mein, dein, sein, ihr, unser, euer, ihr/Ihr) 
(husk M-R-M-N)
og personlig pronomen (ich, du, er, sie, es, wir, ihr, sie/Sie).


 Kragerø har noen fine oppgaver.
Her er en liten quizlet du kan øve på.

Dienstag, 22. April 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 2

Presens 

Det er viktig at du kan bøye verb i nåtid for å få en god karakter. Her er enkle regler for dette og noen oppgaver.

Og her er en enkel oversikt du kan kopiere og ta med deg til eksamen:

Possessiv /eiendomsord

Du må vite hva min, din, hans, hennes, dens (sin, sitt sine), vår, deres og deres er på tysk og ha rett ending - for eksempel -e før hunkjønnsord og flertall i nominativ og akkusativ.
Her er en enkel oversikt: 

Her er quizlet du kan øve på. 


Mittwoch, 16. April 2025

Grammatikk - repetisjon før skriftlig eksamen. Del 1

Disse blogg-innleggene kan du bruke som en slags sjekkliste også. Listen begynner med det mest elementære: det du MÅ kunne, og bygger ut fra det:

Substantiv

Regler for kjønn og flertall finner du her.
Riktig kjønn i ordboka:

Riktig flertall i ordboka (husk at artikkelen er "die")


Ordstilling - grunnleggende

Tenk først og fremst at ordstillinga nesten er som på norsk: verb plass 2:
og så finnes det noen unntak fra dette.


Her lærer du om hovedsetninger, men i denne PowerPointen finner du også noen avanserte regler jeg skal fokusere på senere, så vent litt med dem.

Ordbok /Rett bruk av ord

Denne delen bør du nok bruke mest tid på nå i begynnelsen. 
Du må kunne velge riktig ord i ordboken, hvis ikke vil kommunikasjonen bryte sammen - og det er en alvorlig feil til eksamen, og en tysker vil jo ikke skjønne hva du prøver å si.
Jeg har laget to PowerPointer til deg. En som forklarer ordboken noe mer grunnleggende - 
(Denne Powerpointen vil til stadighet utvides, alt etter hvilke problem som kan oppstå underveis mens elevene skriver tekster.)

og en som forklarer bruk av ordklasser og forklarer feil rundt dette, Her er det mange oppgaver du kan gjøre i tillegg til forklaringer. Kanskje du kan få læreren din til å se på svarene dine.

Del 2 blir publisert innen 1 uke. Pass på at du har øvd på alt over før den tid :) 








Sonntag, 25. Februar 2024

Kragerø vgs. sine grammatikksider

De beste grammatikk-nettsiden flere tysklærere fra Norge vet om, Kragerø vgs sine grammatikksider, forsvant plutselig for en tid siden, og det var en kort stund med panikk på Facebook. 

Heldigvis var det noen på skolen som hadde full kontroll og opprettet nettsidene på nytt igjen. 

Her er det både grammatikkregler og flere forskjellige typer oppgaver. 

 Her ligger grammatikk-sidene akkurat nå: Kragerø.



Her er et eksempel fra nettsiden:

Freitag, 10. November 2023

Lesen und zuhören: Anna Berlin. A1. Teil I

In jeder Deutschstunde lesen wir mindestens 10 Minuten, um das Interesse der Schüler zu wecken.

Die Lesekompetenz ist meiner Meinung nach eine wichtige Basis für schulischen und beruflichen Erfolg.

Beim Lesen wird die Sprachkompetenz gefördert. Das Vokabular erweitert sich und man lernt sich gut auszudrücken. Lesen ist vielleicht der Schlüssel zum Lernen einer Sprache.


Viele Verlage bieten adaptierte Titel auf A1, A2 und B1-Niveau an, wie zum Beispiel 
Hueber Verlag.

Auf Niveau A1 lesen wir zur Zeit eine Geschichte über Anna aus Berlin. Sie sucht einen Mann... einen reichen Mann.... 


Hier sind einige Fragen zum Buch:

Kapitel 1-7:

Kapitel 1: Wo ist Anna? 

Kapitel 3: Was hat der Mann an? Beschreibe ihn kurz.

Kapitel 4: Was trinkt Anna?

Beschreibe den Mann im Kapitel 5

Was trinkt der Mann im Kapitel 6? Beschreibe ihn.

Was bedeutet: er lächelt? 


Kapitel 8-16

Kapitel 8: Was möchte Anna?

Kapitel 9: Was macht Anna um den Mann kennenzulernen? 

Wer sitzt an ihrem Tisch?

Was hat der Mann in der Hand?

Kapitel 10: Was will der Mann und was sagt Anna?

Kapitel 11: Was macht Anna und was macht der Mann?

Kapitel 12: Was lässt Anna fallen? Warum?

Kapitel 13. Was ist Annas Lüge?

Kapitel 14: Wird Anna ärgerlich, glaubst du?

Was passiert im Kapitel 16?


Kapitel 17-33

Kapitel 17:  Was ist das Brandenburger Tor? 

Finde Fotos und lerne ein bisschen über diese Sehenswürdigkeit.

Woher kommt der Mann?

Kapitel 18: Beschreibe die Stimmung (die Nacht)

Woher kommt Anna?

Was macht Anna?

Kapitel 19: Was war Annas Lüge? Was hat sie falsch gemacht?

Was ist der Reichstag? Finde Fotos + Info

Kapitel 20: Wie sieht der Mann aus?

Wie heißt er?

Kapitel 21: Was macht Oliver?

Was produziert die Firma?

Wie reagiert Anna?

Kapitel 22: Wo wohnt Anna?

Welchen Test macht Anna?

Kapitel 23: Passiert was Wichtiges?

Kapitel 24: Passiert was Wichtiges?

Was bedeutet eifersüchtig?

Kapitel 25: Welches Auto gehört Oliver?

Kapitel 26: Was ist Unter den Linden und Potsdamer Platz?

Finde Fotos + Info

Welche Musik hört Oliver im Auto und was denkt Anna?

Kapitel 27 und 28: Oliver fragt nach Annas Telefonnummer. Er sagt, er wird anrufen.

Wollte Anna einen Kuss von ihm?

Kapitel 29-30: Der Bruder von Anna, Fritz, nervt. Was sagt er und macht er?

Kapitel 31-32: Anna googelt Oliver und lernt seinen ganzen Namen. Wie heißt er?

Kapitel 32-33: Hier findet Anna viele Gerüchte über Oliver. Diese Kapitel sind wahrscheinlich schwer /am schwersten zu verstehen. Der Lehrer kann übersetzen.




Mittwoch, 27. Juli 2022

Kunterbuntes

Nachfolgend findet man verschiedene Online-Aufgaben. Sie stammen vom deutschen Verlag Schubert. Hier arbeitet man also mit autentischem Deutsch, und das kann etwas schwierig sein. 
"Aller Anfang ist schwer" - nicht aufgeben :) 


a) Über sich erzählen. Das Fragewort finden.

b) Reisen. Die richtige Präposition auswählen.

c) Zuhören: Urlaubspläne

d) Zuhören: Im Reisebüro

e) Eigenschaften. Neue Wörter aufchreiben und lernen. 

f) Zuhören: Haustiere.


h) Zuhören: Florians Wochenende.

i) Womit haben Sie den Tag verbracht? Die richtige Präposition auswählen.

j) Berufe und Verben. 

Viel Spaß :-)










Freitag, 17. Dezember 2021

Advent, Weihnachten und Silvester - Aufgaben

 1) Welche Vokabeln passen deiner Meinung nach zum Thema Weihnachten?

Singen – Lebkuchen – Apotheke – Weihnachtsmarkt – Strand - Lametta - Sommer – Advent – Tannenbaum – Sonne – Plätzchen – Dekoration – schwimmen – Freunde – Süßigkeiten – Natur – Krippe – Schule – Familienfest – Heiligabend – Geburtstag – Lichterketten – Christkind – Zimtstern – Kino – Adventskranz – Supermarkt – Kerze – Adventskalender – Geschenk – Wunschliste – feiern – arbeiten – essen – Lied – schenken 

2) Welche Wünsche sagt man zum Geburtstag, zu Weihnachten und zu Neujahr? Ordne zu:
Geburtstag                                       Weihnachten                                                Neujahr  

 Ich gratuliere dir / Schöne Weihnachtstage! / Alles Liebe zum Geburtstag! / Frohes Fest! / Guten Rutsch! / Frohe Weihnachten! / Kommt gut ins neue Jahr! / Herzlichen Glückwunsch! / Alles Gute fürs nächste Jahr! / Fröhliche Weihnachten! 

3a) Wie feiert man die Adventszeit, Weihnachten und Silvester in Deutschland? 
 Du kannst hier lesen. Über Silvester und Neujahr

3b) Wie feierst du die Adventszeit, Weihnachten und Silvester ?

4) Was wünschst du dir zu Weihnachten? Schreibe drei bis fünf Wünsche auf und vergleiche in der Klasse.

5) Was ist für dich das wichtigste Fest im Jahr? Begründe deine Antwort.


6) Sieh dir das Video an und singe mit




Frohe Weihnachten und einen guten Rutsch:-)

Freitag, 20. August 2021

Online Aufgaben: Deutsch für Anfänger. Der erste Monat (Teil 1)

Begynn fra toppen, og jobb deg nedover. Ta notater av dine vekstområder i OneNote. Du kan også ta skjermbilde og lagre det i OneNote.


Viel Spaß :-)

1a) Sich präsentieren/vorstellen: Presentere seg, Gjør oppgavene.




2)  Hvilket spørsmål passer

3) Zuhören: Lytteoppgave - Pass på stor og liten bokstav her.

4) Se på videoen. Skriv ned nye ord. Hva er nytt?




5) Die Zahlen 1-20 (Velg: play this game)

6) Vokabeln: enkle gloser. Lytte online, og lagre dette i OneNote. Se også videoen nederst på siden.


Hvordan hilser man i løpet av dagen / i forskjellige land?


7) Video. Mennesker presenterer seg





Kahoot for uke 1
Kahoot for uke 2 (ganske lik nr 1)

Samstag, 20. März 2021

Die Lisa. Ein Unterrichtskonzept für den DaF-Unterricht. Teil 3

 

Die deutsche Geschichte verstehen anhand von einem Kinderbuch


Übung 1:


Die Schüler arbeiten in Paaren. Um das Vokabular zu erweitern und die mündliche Fertigkeit zu üben, beschreibt jeder Schüler mindestens 3 Illustrationen.

Sie sollen die Bilder betrachten bevor sie den Text lesen, und sich vorstellen, was die Illustration erzählt. Auf diese Weise wird ihre Fantasie gefördert, ihre Neugierde geweckt und dadurch hoffentlich auch ihre Motivation den Text zu lesen. Wenn sie den Text gelesen haben, werden sie auch herausfinden, ob ihre Annahme richtig war oder nicht.  Die Schüler werden aufgefordert so spontan wie möglich zu reden, aber bei Bedarf dürfen sie auch nützliche Vokabeln nachschlagen. Die Schüler verstehen selbstverständlich, dass die Illustrationen dazu dienen das Verstehen des Textes zu unterstützen.


Übung 2:

a.     Jeder Schüler liest den Text unter "seiner Illustration" laut vor.

b.     Danach besprechen sie: Was haben wir gelesen und was haben wir über die deutsche Geschichte gelernt (Sie besprechen mindestens 6 Seiten zusammen).

Alles wird aufgenommen: die Beschreibung der Illustration, das Lesen und das Gespräch.

Der Lehrer wird später das alles zuhören und wichtige Rückmeldungen in Hinsicht auf die Aussprache und den Inhalt geben.

c.      Danach folgt ein kurzes Gespräch mit der Klasse über das, was sie gelernt hat. Haben die Schüler was Neues gelernt?  Was wissen wir bis jetzt über die deutsche Geschichte.

Als Ergänzung, wenn die Zeit ausreicht, erstellen wir gemeinsam einen Zeitstrahl in zum Beispiel OneNote.

 

Übung 3:

a.     Die Geschichte über Lisa ist in der Vergangenheit geschrieben und enthält somit viele Präteritumsformen. Die Schüler bekommen von mir eine Liste (in OneNote) mit vier Verbformen: Infinitiv, Präsens, Präteritum und Perfekt (siehe unten). Die Schüler müssen diese Verbformen in der Tabelle ergänzen. Danach füllen sie die Liste mit neuen Verben selbst aus.

b.     Zu erwähnen ist aber auch das Vorgangspassiv im Präteritum. Eine Form, die einige von den Schülern benötigen, wenn sie über die deutsche Geschichte sprechen und schreiben möchten 


 

Infinitiv

Präsens

(er/sie/es ……)

Präteritum

(er/sie/es…..)

Perfekt (husk hjelpeverb)

(er/sie/es ………)

beginnen =begynne

(Beispiel)

ich beginne

du beginnst

er/sie/es beginnt

wir beginnen

ihr beginnt

sie/ Sie beginnen

Ich begann

Du begannst

er/sie/es begann

wir begannen

ihr begannt

sie/Sie begannen

ich habe begonnen

du hast begonnen

er/sie/es hat begonnen

wir haben begonnen

ihr habt begonnen

sie/Sie haben begonnen

heißen= hete

 

er hieß

 

bleiben = forbli

bleibt

 

 

lassen …

 

sie ließen

 

sein …

 

es war

 

werden (NB Hilfsverb! 

 

 

 

    

Das Textbuch und weitere Arbeit

In den nächsten Deutschstunden arbeiten wir mit dem Textbuch und machen einige Aufgaben. Aus Platzgründen gehe ich hier nicht darauf ein, sondern verweise auf mein Blog.

Die Schüler lernen zuerst mehr über die Zeit von 1933-1945. Sie können zum Beispiel den Text im „Weiter Geht's" (S. 217-219) zu Hause lesen und den neuen Wortschatz nachschlagen. Sie arbeiten mit einem Textmarker und unterstreichen alles, was sie verstehen. Dadurch sehen sie, dass sie sehr viel deutsch bereits verstehen können - auch wenn es sich um schwierige Themen dreht. Das Lesen vom Buch "Die Lisa" und die dazugehörigen Übungen haben den Schülern viel geholfen.

 

Das Spielzeugland

Wir beenden diese Unterrichtseinheit (der erste Teil des Projekts) mit einem sehr wichtigen Film: Das Spielzeugland. Der Film ist ein Kurzfilm von Jochen Alexander Freidank. Die Handlung spielt im nationalsozialistischen Deutschland, im Jahr 1942, und handelt von zwei Jungen: dem Juden David Silberstein und seinem naiven Freund Heinrich.

Der Film hat nationale und internationale Preise gewonnen und ist einer meiner Lieblingsfilme. Wir arbeiten mit den Aufgaben hier (5). 


Zweiter Teil des Projekts

Die Zeit von 1945-1990

Nach einigen Wochen lesen wir weiter im Buch "Die Lisa". In dieser Phase geht es vor allem um die Aneignung von historischem Wissen.

Zuerst frage ich: was wisst ihr über die Zeit von 1945-1990?

Jetzt beschäftigen wir uns mit der Nachkriegszeit, der Teilung, der Mauer, der politischen und wirtschaftlichen Lage in der BRD und in der DDR. Wir vergleichen die zwei Länder.

Wir sprechen auch sehr viel über Berlin und über das, was in Berlin passiert

Am Ende ist die Wiedervereinigung das Thema. Dabei arbeiten wir u.a. mit dem schon gemeinsam erstellen Zeitstrahl, das Textbuch usw. Aus Platzgründen gehe ich hier nicht darauf ein, sondern verweise auf mein Blog:

Diese Unterrichtseinheit (der zweite Teil des Projekts) beenden wir mit einem Film über die deutsche Geschichte. Die Schüler haben die Wahl zwischen "Das Wunder von Bern", "Goodbye Lenin" oder "Das Leben der Anderen". 

Schlusswort

Das Lesen ist eine der vier sprachlichen Fertigkeiten. Es ist manchmal schwierig passende authentische Texte zu finden, aber ein Kinderbuch wie "Die Lisa" kann man nur empfehlen. Das Buch erzählt über gute und schlechte Seiten des Lebens in Berlin vom Jahr 1899 bis zum Anfang der 90er Jahre. Durch das Lesen diese Buches lernen die Schüler viel über die deutsche Geschichte und  über die wunderschöne Stadt Berlin.

Literaturliste

Klaus Kordon, Peter Schimmel: Die Lisa. Eine deutsche Geschichte. Beltz und Gelberg Verlag, Weinheim 2002

Anne Marie Schulze: Weiter geht's, Samlaget, Oslo 2012

Mein Blog: http://grosinblog.blogspot.com/2019/03/1933-1945-der-2-weltkrieg-textbuch.html

Mein Blog: http://grosinblog.blogspot.com/2016/02/geteilt-und-wiedervereint-1945-heute.html

Film: Das Spielzeugland