Urlaub in meiner Heimatstadt

Wunderschöne Norwegen

NO: Nyweb, eksamen

Den siste måneden har vært ekstremt aktiv, ikke minst i min egen eksamenperiode rett etter 17. mai. Oppgaven jeg valgte var veldig spennende: I hvilken grad kan sosiale medier representere et potensial for skolen?

De fleste er klar over at læreryrket og elevrollen har endret seg med Web 2.0 og sosiale medier. Den digitale revolusjonen påvirker læring i både formelle og uformelle arenaer, og den påvirker også hvordan man ser på kunnskap og læring. Selve begrepet "sosiale medier" blir brukt om en del av de verktøyene som har vokst frem på weben i løpet av det siste tiåret som for eksempel MySpace, Nettby, Facebook, blogger og wiki. Disse mediene er viktige for de fleste tenåringer først og fremst privat, men nå også i større grad i skolesammenheng. I følge Trygg bruk-undersøkelsen chatter hele 98 % av 17-18 åringene (Medietilsynet, 2008, s. 47). Det er ingen tvil om at ungdommer også bruker mye tid på å skrive og kommentere på sosiale medier, så skolen må forsøke å møte elevene der de er nå, og prøve å forstå deres fascinasjon for sosiale medier ved å bruke noen av dem i undervisningen.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet» (ITU, 2005, s. 8) og sosiale medier kan være en viktig motivasjonsfaktor for å utvikle den digitale kompetansen elevene trenger i fremtiden.  I den sosiokulturelle læringsteorien er kunnskap sosialt og kulturelt konstruert.  Menneskelig tenkning utvikles ikke først og fremst individuelt «men i sosiale nettverk og gjennom samhandling» (Erstad, 2010, s. 57). Kunnskap blir utviklet gjennom aktiv deltagelse og læring oppnås best og mest naturlig når elevene deltar i sosiale aktiviteter. Bruk av datamaskin, internett og sosiale medier er uten tvil en del av elevenes kultur i dagen samfunn. 

«Sosiale medier er en fellesbetegnelse på tjenester der brukerne enkelt kan skape, dele og distribuere medieinnhold» (Schwebs/Hoem, 2010, s. 38). Sosiale medier, som for eksempel Facebook og Instagram, blir ofte framstilt som problematiske for skolen, og det blir fremhevet at elevene kaster vekk tiden og blir distrahert på grunn av sosiale medier. Så hvordan kan sosiale medier skape muligheter for skolen?

Blogging og wiki har allerede fått en plass i skolen gjennom blant annet dyktige pedagoger som Ingunn Kjøl Wiig, Inger Langseth og Eva Bratvold. Flere pedagoger blogger med sine elever med store suksess. Noen få elever blogger også privat, men nesten alle har en profil på Facebook eller lignende arenaer. Så en god grunn til å bruke sosiale medier som Facebook i skolen er for å møte elevene der de er (pålogget).

Elever skal ha digital kompetanse og de skal lære å bruke digitale verktøy, som er en grunnleggende ferdighet på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Sosiale medier brukt som digitalt verktøy i skolen kan dekke flere pedagogiske behov. Elevene kan hjelpe hverandre, lese og kommentere fortløpende online, og de kan samarbeide og lære av medelever på en mer kreativ måte enn for eksempel gjennom Itslearning. Sosiale medier vektlegger og fremhever således aktiv bruk for elevene, og ikke bare passiv mottagelse av informasjon. Bruk av sosiale medier har en positiv effekt på læringen, ved at elevene blir mer sikre på og får mer lyst til å skrive. Det er rett og slett mer spennende og morsommere å skrive i en slik setting – enn til sammenligning å skrive på computeren bare for seg selv. Alle har nå fått muligheten til å produsere informasjon på nettet. «I de nye mediene kan tekstene være multimodale, interaktive og brukermedvirket» (Schwebs/Hoem, 2010, s. 13). Sosiale medier gir muligheten til å integrere andre digitale verktøy for eksempel dokumenter, slideshares, lydfiler, bilder og video.

Sosiale medier som Facebook egner seg utmerket som en plattform for beskjeder og informasjon. Lærere kan opprette en egen gruppe for sine kontaktelever og sine fag hvor oppgaver, lenker og videoer kan publiseres. Man kan laste opp forskjellige filformater, dokumenter og presentasjoner slik at elevene har rask tilgang til det de trenger til dagens skolearbeid. Det er viktig at man skiller mellom arbeid og privatlivet, man bør derfor ikke være venner med sine elever på for eksempel Facebook. Flere pedagoger, meg selv inkludert, har opprettet en egen «lærer-profil». Slik er man også sikret at elevene ikke har tilgang til privatlivet.
Elevene kan diskutere vanskelige tema og de har muligheten til å stille spørsmål og få forholdsvis raske svar – ikke bare fra læreren, men også fra sine medelever. I tillegg finnes det utallige gode sider og grupper på Facebook, som kan bli brukt i undervisningen. 

Disse mediene er også lagt godt til rette for deling. Her kan man få faglig informasjon fra elevene, om for eksempel en god video de har funnet som omhandler akkurat det temaet som gjennomgås, eller tips om gode nettsider. Sosiale medier brukt korrekt kan være en fantastisk kommunikasjonskanal i tillegg til at de kan brukes til å produsere sammensatte tekster hvor elevene kan bruke for eksempel bilder, lenker og video for å understreke det de skriver om. Sosiale medier kan skape en flott variasjon i skoledagen.

Elevene bruker og mestrer «en myriade av digitale verktøy som ikke nødvendigvis er utviklet for skolebruk. Behovet for kontekstualisering blir spesielt synlig når disse digitale verktøyene plasseres inn i en læringssituasjon i klasserommet. […] Spesielt viktig er dette for de verktøyene som går under fellesnevneren sosiale medier»(Senter for IKT i utdanningen, 2011, s. 125). Disse verktøyene er godt egnet for bruk i skolen, men det er viktig å være klar over at sosiale medier i seg selv sjeldent gir god læring, det er måten de integreres på og brukes på som er avgjørende. Man bør derfor bruke en tid på utforske og prøve ut selv, før man tar det i bruk i skolesammenheng. I følge Monitor 2011 opplever over halvparten av lærerne i utvalget at de får for lite pedagogisk støtte for bruk av IKT (Senter for IKT i utdanningen, 2011, s. 90). Kursing og kompetanseheving av pedagogene bør derfor prioriteres før det forventes at de skal ta i bruk disse verktøyene i undervisningen. 

(fra min eksamensbesvarelse - kortet ned en del. Andre del av oppgaven har jeg utelatt: Hvordan kan man utnytte mulighetene som ligger i de digitale mediene i vurderingsarbeidet?)

Kilder: 
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utgave). Universitetsforlaget.

Schwebs/Hoem. (2010). Tekst 2.0. Nettsamtalenes spillerom. Universitetsforlaget

NO: Nyweb - uke 14-18

De siste ukene har gått til prosjektoppgaven, så det har ikke blitt blogget så mye.
Uke 14 omhandlet presentasjon og deling. Leif Harboe har publisert flere interessante videoer om alt mulig innenfor IKT på vimeo. Prezi, Dropbox, Read it later og Instapaper ble nevnt denne uken.

I uke 15 var hovedfokus å se nærmere på begrepene digital kompetanse, digital didaktikk og digital dannelse for å å utvikle grunnleggende faglig, didaktisk og metodisk innsikt i egen digitale kompetanse og for å kunne ta den i bruk i ulike fag og emner. I denne forbindelsen kom jeg over et interessant innlegg av Marte Blikstad-Balas om det digitale klasserommet,

Tema i uke 16 var sosiale medier som Facebook og Twitter. Jeg kan i denne forbindelsen anbefale en video av Ingunn Kjøl Wiig på vimeo om Facebook i undervisningen.

Tema i uke 18 var organisering av arbeid og Mindomo som jeg har brukt tidligere. God bruk av program som Evernote, OneNote, Scrapbook og tankekart kan effektivisere arbeidsflyt og gjøre gjenbruk av ressurser mye enklere. OneNote har jeg brukt i mange år, og jeg kunne ikke vært foruten - rett og slett. Fantastisk nyttig verktøy både for lærer og elev. Evernote skal ha tilsvarende funksjoner, derfor er jeg ikke så interessert i å prøve ut det, men jeg har opprettet en konto. Jeg skal også prøve ut Scrapbook, en applikasjon for Firefox som gjør at man kan lagre og notere i nettsidene, så får tiden vise om dette er noe for meg.

Tysk kasus - enkel oversikt

Dette tankekartet kan være nyttig for å repetere kasus og kasussystemet før skriftlig eksamen i mai.
Les regler og øv på oppgavene.
Begynn med nominativ og avslutt med "die Wechselpräpositionen"

Viel Glück :-)

Tyske verb i presens

For nybegynnere eller alle som trenger å repetere: Mindomo

Flere bloggoppgaver knyttet til Anflug 1

Tidligere tema knyttet til kapittel 1-6 finner du her.
Kapittel 7 "Wohnen, aber wo" fokuserer på forskjellige botyper som leilighet, rekkehus etc. i tillegg til beskrivelse av hjemmet innvendig.  I denne forbindelsen har jeg funnet en del ekstrakopier som heter"schöner wohnen" og "ein ganz normaler Tag" fra boken Alles Gute 1 (Aschehough, 1993)

Oppgaven til bloggen er:
Beschreibe dein Zimmer (se oppgave 7 s. 119 i arbeidsboken)
Wo und wie wohnst du? Beschreibe dein Haus / deine Wohnung. Beschreibe die Möbel.

Kapittel 8 har flere tema som mulighet. Jeg velger å først fokusere på veibeskrivelse. En enkel oppgave er for eksempel:

Du skal finne et kart over byen hvor du bor. Beskriv veien fra hjemmet ditt til din yndlingscafé/restaurant (eller til en severdighet). Har du tid kan du også beskrive veien fra hjemmet ditt til skolen /jobben eller offentlige kommunikasjonsmiddel (tog, bane, buss etc.). Se på denne og denne siden for ord og uttrykk.

Siden kapittelet handler om München, så kan en annen oppgave være:
Ein perfekter Tag in München.

På følgende nettside kan elevene jobbe litt med oppgaver, mens denne siden muligens er for avansert for nivå I.

Kapittel 9 omhandler forskjellige typer sport, og da er del selvsagt naturlig at elevene skal velge en sportsgren og presentere denne.

Andre bloggoppgaver (kommer senere)
Im Restaurant / im Café

Die Lernpsychologie hat nachgewiesen, dass wir

• 10% von dem behalten, was wir lesen
• 20% von dem behalten, was wir hören
• 30% von dem behalten, was wir sehen
• 50% von dem behalten, was wir hören und sehen
• 70% von dem behalten, worüber wir selbst sprechen
• 90% von dem behalten, was wir selbst ausprobieren und durchführen.

Quelle

Schüler: Wie wird dein Leben in 10 Jahren aussehen?

Aufgaben:
Wie stellt ihr euch euer Leben / eure Zukunft in 10-20 Jahren vor?
Wie lebt ihr? Wo lebt ihr?
Seid ihr verheiratet?
Beschreibt ihren Mann / ihre Frau.
Habt ihr Kinder?
Was macht ihr in eurer Freizeit?
Was seid ihr von Beruf?
Hier ist ein (lustiges) Quiz für die Schüler.

 So wird meine Zukunft ;-)

Urkunde: Auswertung für den Test Wie wird dein Leben in 10 Jahren aussehen?

Zu 50 % sind Sie: Hmm, ein Realist... Du siehst dich in 10 Jahren wahrscheinlich in einem festen Beruf mit geregeltem Einkommen und mit einem Hund. So wird es auch sein. Eventuell wirst du deinen Job verlieren und auf der Straße leben müssen, muss aber nicht sein.
Dieses Profil hatten 53.6908 % der 6584 Quizteilnehmer!
 
Auch das Quiz Wie wird dein Leben in 10 Jahren aussehen? spielen?