Seiten

Montag, 14. März 2016

NO: Preteritum

På tysk brukes ofte presens perfektum der vi på norsk bruker preteritum, men det er likevel viktig å kunne gjenkjenne og innimellom bruke denne verbformen.

Svake verb 
danner preteritum ved hjelp av stammen av verbet + t + personending. 

ich fragte 
du fragtest 
er/sie/es sie fragte 
wir fragten 
ihr fragtet 
sie fragten

Dersom stammen slutter på -d eller –t eller konsonantlyd+n (arbeiten, baden, rechnen), setter vi inn en ekstra -e. 
ich arbeit-e-t-e
du arbeit -e-t-est
er/ sie/es arbeit-e-t-e
wir arbeit- e-t-en
ihr arbeit- e-t-et
sie arbeit-e-t-en

Preteritum av haben, sein og werden
haben
sein
werden
ich hatte
ich war
ich wurde
du hattest
du warst
du wurdest 
er hatte
er war
er wurde
sie hatte
sie war
sie wurde
es hatte
es war
es wurde
wir hatten
wir waren
wir wurden
ihr hattet
ihr wart
ihr wurdet
sie hatten
sie waren
sie wurden
Sie hatten
Sie waren
Sie wurden

Preteritum av sterke verb
stammevokalen blir som oftest forandret. Slik er det jo på norsk også.
1. og 3. person entall er identiske, og verbet får ingen endelse.
sehen
fahren
ich sah
ich fuhr
du sahst
du fuhrst
er sah
er fuhr
sie sah
sie fuhr               
es sah
es fuhr
wir sahen
wir fuhren
ihr saht
ihr fuhrt
sie sahen
sie fuhren
Sie sahen
Sie fuhren

Du- wir - ihr og sie/Sie-formene brukes sjeldent på tysk (2. person entall og flertallsformene), her velger man isteden å bruke presens perfektum.
Hvis du bøyer zu sehen a verbo (zu sehen - sieht – sah – hat gesehen) ser du med en gang hvilken vokal verbet får i preteritum. Dette vil du også se i en ordbok :-)

Modale hjelpeverb og wissen
Her kan du se at alle modalverbene, unntatt sollen og wollen, har en annen vokal i preteritum enn i infinitiv.
Inf.
dürfen
können
mögen
müssen
sollen
wollen
wissen
ich
durfte
konnte
mochte
musste
sollte
wollte
wusste
du
durftest
konntest
mochtest
musstest
solltest
wolltest
wusstest
er
durfte
konnte
mochte
musste
sollte
wollte
wusste
sie
durfte
konnte
mochte
musste
sollte
wollte
wusste
es
durfte
 konnte
mochte
musste
sollte
wollte
wusste
wir
durften
konnten
mochten
mussten
sollten
wollten
wussten
ihr
durftet
konntet
mochtet
musstet
solltet
wolltet
wusstet
sie
durften
konnten
mochten
mussten
sollten
wollten
wussten


Oppgaver:

Dienstag, 8. März 2016

(NO:) Online Aufgaben: Deutsch für Anfänger. Teil 4

Her skal du jobbe mye selvstendig. Du kan komme tilbake til disse oppgavene; det er ikke viktig å bli raskt ferdig. Bruk lang tid på de siste oppgavene. Husk å ta notater av dine vekstpunkt, og lagre alt i OneNote.


1a) Akkusativ er jo nytt for deg. Du bruker akkusativ når du har objekt i setningen, og det er det ganske ofte. Objektet er det handlingen retter seg mot, altså "objektet for handlingen":-)
Objekt er det/den du ser, det du har, det du spiser, det/den du elsker .... 
Husk at hankjønn alltid endrer seg (Ich liebe den Mann)!

Les litt selv her

Oppgaver om objekt.

1b)  Du har også akkusativ etter en del preposisjoner.
Akkusativpreposisjoner:
durch  - gjennom  Wir gehen durch den Park.
für  - for, til  Bist du für mich oder gegen mich?
gegen  - mot  Sie kämpfen gegen ihre Probleme.
ohne  - uten  Ich gehe nicht ohne dich.
um  - om, omkring, rundt  Wir gehen um den Weihnachtsbaum

Se her

1c) Personlig pronomen i akkusativ (meg, deg etc).


2) Mer om verb i presens
Werden må du lære deg. Det brukes ofte.

3) Presens perfektum: fortid av verb
Presens perfektum består av et hjelpeverb og et hovedverb: Hjelpeverbet skal på vanlig plass (2. plass), hovedverbet plasseres sist i setningen.
Ich habe ein Auto gekauft  - (Jeg har kjøpt en bil) 

Regelmessige /svake verb danner perfektum partisipp oftest slik:
ge + verbstamme + t.
Dersom stammen ender på -d eller -t settes en -e- mellom stammen og -t- endingen.
infinitiv        perfektum partisipp
suchen         gesucht
hören           gehört
sagen           gesagt

Noen verb får ikke forstavelse ge-
Det gjelder alle verb som ender på –ieren
og verb som begynner på be-, ge- er- emp- ent - ver- miss- zer-. 

Perfektum partisipp av sterke/uregelrette verb danner man slik:
ge + verbstamme + en
Stammen får ofte omlyd 

Infinitiv        perfektum partisipp
lesen            gelesen
geben          gegeben
schlafen      geschlafen
nehmen       genommen

De fleste verb har haben som hjelpeverb, noen få har sein. Det kan du lære mer om senere.

Oppgaver:
Schubert (partisipp)
Kragero (partisipp)
Kragero2 (partisipp)


4) Her kan du jobbe med forskjellige tema (tysk-engelsk) 


6) Im Geschäft. Lytteoppgave om Euro

Montag, 29. Februar 2016

Das Wunder von Bern - Aufgaben zum Film

INHALT DES FILMS
Deutschland 1954: Der Krieg ist verloren, das Land liegt wirtschaftlich und moralisch am Boden und erst jetzt, 9 Jahre nach Kriegsende, kehren die letzten ehemaligen Soldaten aus russischer Gefangenschaft heim. Vor diesem Hintergrund erlebt der kleine Matthias Lubanski, größter Fan und persönliches Maskottchen des Essener-Fussballprofis Helmut Rahn die wohl schönste aber auch schwierigste Zeit seines noch jungen Lebens...
Wikipedia
Fragen zum Film
A. Machen Sie eine kurze Zusammenfassung (Wovon handelt der Film?).
Wichtige Fragen (Landeskunde/Geschichte):
1) Was ist das „Wirtschaftswunder“?
2) Was erfahren Sie im Film über das Leben im Ruhrgebiet ?
3) Wie ist das Verhältnis zwischen Mann und Frau?
4) Wie werden die Deutschen im Film dargestellt (Kinder und Erwachsene)?
B. Beschreiben Sie die Hauptpersonen (Wer sind die Hauptpersonen? Wie sind die Hauptpersonen?)
1) Was erfahren Sie über Matthias?
2) Was erfahren Sie über Matthias’ Freunde?
3) Was 
erfahren Sie über Bruno?
4) Was 
erfahren Sie über die Beziehung (forhold) zwischen Matthias und dem „Boss”?
5) Wie ist die Stimmung, als Matthias nach Hause kommt? Warum?
6) Was passiert, als der Vater nach Hause kommt?
usw....
C. Welche Themen / Problemstellungen werden im Film beleuchtet? 
Beispiele: Armut, Identität, Familie, Religion, Generationenkonflikt, Geschlechterrollen

Beantworten Sie auch:
1. Wie haben Sie den Film gefunden?
Warum?
2. Welche Szenen haben Sie lustig/wichtig gefunden?
Warum?

Ausdrücke - Ihre Meinung äußern:  (Englisch - Deutsch)
I think (that)…                                  Ich denke, (dass)…
In my opinion…                                Meiner Meinung nach…
I am of the opinion that…                 Ich bin der Meinung, dass…
My personal view is that…               Meine Meinung dazu ist, dass…
I believe (that)…                              Ich glaube, (dass)…
I feel that…                                      Ich glaube/finde, (dass)…
I am certain/convinced that…          Ich bin mir sicher, dass…
In my experience…                          Meiner Erfahrung nach…
Vokabeln zur Zusammenfassung eines Films:  (Deutsch - Norwegisch)
Einleitung
(Titel) ist ein Film von (Regisseur).
Die Geschichte handelt von+ D (Thema).
(Titel) spielt in der Zeit von (Ereignis).
(Titel) erzählt die Geschichte von (Held), der …
Inhalt
Zu Beginn der Geschichte …
Dann.... så
Als … da - bøyd verb til slutt
Weil … fordi - bøyd verb til slutt
Nachdem … etter at - bøyd verb til slutt
Bevor …før - bøyd verb til slutt
Eines Tages/Abends … en dag / kveld
Am folgenden Tag … neste dag
Einige Zeit später …en tid senere
Stunden/Monate/Jahre später …
In der Zwischenzeit … I mellomtiden
Jedoch/Wie dem auch sei …imidlertidig / likevel
Zu seiner Überraschung … til hans overraskelse
Schließlich … til slutt

Quiz zum Film

Freitag, 26. Februar 2016

NO: Tidsuttrykk med og uten preposisjon

Tidsuttrykk uten preposisjon står i akkusativ, spesielt som svar på spørsmålet "wie lange?"
Vi bruker gjerne  preposisjonen i, mens tyskerne ikke bruker preposisjon: 
i tre måneder - drei Monate. 

Tidsuttrykk i akkusativ svarer på spørsmålene hvor lenge, hvor ofte eller når.
Se her: 
Wie lange?        Wir waren da den ganzen Tag. Wir waren zwei Tage da
Wie oft?             Jeden Samstag gehe ich ins Kino.
Wann?               Diesen Sommer haben wir viel gebadet.


Tidsuttrykk med preposisjon.
Husk: An, in og vor, om tid skal ha dativ!

Am Morgen, am Tag, am Abend, in der Nacht (del av døgnet)
Im Monat, im Juli, im Winter, im Jahr 1972 (måneder, årstider, årstall).
Mer utfyllende under.

Vi bruker seit + nåtid om et forhold som fremdeles gjelder. Norsk bruker vi perfektum og i!
Ich wohne seit zehn Jahren in Drammen. Jeg har bodd i Drammen i 10 år (og bor her ennå)

Merk:
In einem Monat - om en måned.
Vor einem Monat - for en måned siden

Er ist kurz vor Ostern gekommen. Han kom (har kommet) kort før påske.
Nach dem Urlaub gibt es viel zu tun! Etter ferien er det mye å gjøre.
Oma besucht uns zu Weihnachten, zu Silvester, zu Ostern und zu Pfingsten,
Bestemor besøker oss til jul, til nyttår, til påske og til pinse.

Frem til (bis wann? - "frem til når")
Von Montag bis Freitag bin ich an der Universität (fra mandag til fredag)
Ich habe heute nur bis 18.00 Uhr Zeit.


Die Abschlussfeier dauerte bis zum Morgengrauen.
Unsere Gäste bleiben nur bis Montag.
bis + Akkusativ, når substantivet ikke har artikkel
bis zu + Dativ, når substantivet har artikkel.

Am - an dem:
Wann hast du Geburtstag?     Ich habe am Montag Geburtstag
                                                Ich habe am neunten April Geburtstag
                                               Ich habe am zwanzigsten Oktober Geburtstag

Am foran dag  (am Montag, am Sonntag, am Donnerstag)

tidspunkt på dagen       (am Abend, am Morgen, Am Vormittag – MEN: in der Nacht)
                  
og dato       (am 18. April, am 3. Mai)

Ved vane/ noe som skjer ofte heter det
montags, dienstags, abends, nachts, morgens
(liten bokstav + ordet ender på –s)


Im - in dem:
foran måned (im März, im Dezember, im April)
                  
 årstid        (im Frühling, im Sommer, im Herbst, im Winter)

og årstall    (1975/im Jahre 1975)


Um ved klokkeslett 
um vier Uhr (klokka fire) 
um Viertel vor drei (klokka kvart på tre) 
um halb eins (klokka halv ett)
Um 7.30 Uhr fährt meine S-Bahn ab

Den ved datering av brev        (Berlin, den 2. (zweiten) März, Oslo, den 15. Oktober)

Ved ubestemt tidspunkt brukes genitiv (en eller annen….):
Eines Tages (en eller annen dag)
Eines Abends (en eller annen kveld)
Eines Nachts (en eller annen natt)
Eines Morgens

Uttrykk om alder
Mit 16 Jahren kann man Bier triinken
Som 16åring (Når man er 16 år) kan man ta drikke øl.
Er ist ein Junge von 14 Jahren. Han er en gutt på 14 år.

Her er en mer utfyllende liste med tidsuttrykk.

Kragerø har også en flott oversikt over tidsuttrykk her

Quizlet med forskjellige tidsuttrykk

Oppgaver
Anflug
Kragerø1, Kragerø2, Kragerø3, Kragerø4, Kragerø5

Det er viktig at du kommer tilbake til denne bloggsiden med jevne mellomrom. 
Noen av uttrykkene kommer du sikkert til å lære deg ganske så raskt, men så vil du kanskje blande sammen andre. Stå på! 
:-)

Sonntag, 14. Februar 2016

Geteilt und wiedervereint: von 1945 bis 1990 (Anne Marie Schulze, Samlaget, Weiter geht's)


In die Vergangenheit reisen: Hier klicken.

1) Video zum Thema Berliner Mauer.

Bitte schauen Sie sich das Video an



Was haben Sie verstanden? Erklären Sie einem Partner (auf Norwegisch)

2) Wir lesen die Lisa: eine deutsche Geschichte und beschreiben die Bilder auf Deutsch

Quizlet - Vokabeln (Norwegisch-Deutsch)

"Das Leben der Lisa erzählt zugleich die Geschichte des 20. Jahrhunderts in Deutschland. Geboren in der Kaiserzeit, Jugend während des Ersten Weltkriegs, Hochzeit in den »Goldenen Zwanzigern«, Nazizeit, DDR und deutsche Wiedervereinigung – Lisas Leben reicht fast bis in unsere Tage. Eine Lebensgeschichte, mit der es Klaus Kordon spielend schafft, bereits junge Leser an Geschichte heranzuführen" Quelle


Geteilt und wiedervereint
Wir werden dieses digitale Buch benutzen. (Anne Marie Schulze, Samlaget, Weiter geht's ab S.234)


3) Lesen Sie S. 236-240 und beantworten Sie die Fragen auf Seite 240 (Worum geht's und Sag mal was).

4) Lesen Sie das Gedicht "Wo Deutschland lag" von Günter Kunert



Wo Deutschland lag, liegen zwei Länder, 

Zwei Länder liegen dort, 

Und es trennt sie mehr als eine Grenze. 
Die gleiche Sprache sprechen sie, 
die Gleiche, 
Aber sie können sich nicht verstehen, weil 
sie eine andere Sprache sprechen, 
eine andere, 
Denn sie sind zwei Länder, zwei Länder 
sind sie, und liegen, wo Deutschland lag. 
Günter Kunert

a) Was mein der Autor mit dem Satz "Wo Deutschland lag, liegen zwei Länder"?
b) Wann, glaubst du, ist das Gedicht geschrieben? Warum?
c) Im Text steht, dass die Menschen die gleiche Sprache sprechen, aber trotdem verstehen sie sich nicht. Warum nicht? 
Schulze S. 241


5) Zusammenarbeit/Gruppenarbeit: Die Schüler lesen sich ihre Texte durch und bereiten sich auf das Nacherzählen vor.


Person A: Lesen Sie den Text "Wo warst du als die DDR verschwand?" S 242-243. Worum geht es im Text? Bitte den anderen nacherzählen.

Person B: Lesen Sie den Text "Der Trabi" S. 243-244.  Worum geht es im Text? 
Bitte den anderen nacherzählen.

Person C: Lesen Sie den Text "Die Ostalgie-Party" S. 245-247.  Worum geht es im Text? Bitte den anderen nacherzählen.

6) Und dann zum Schluss: Hier zuhören. Machen Sie eine kurze Zusammenfassung. Was wird gesagt?


Die deutsche Geschichte - eine Übersicht

Infografik DDR

und hier für Kinder


Donnerstag, 11. Februar 2016

NO: Typische Fehler: Regeln und Aufgaben A2 und B1

Alt om grammatikk:

Regler og oppgaver:

Analyse – artikler og personlige pronomen
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Sjekk dette også:

Preposisjoner
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Her er flere oppgaver:


Pronomen
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på


Verb i alle tider:

Substantiv – artikler – kjønn - flertall
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Tidsledd :
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Konjunksjoner – binder sammen setninger :
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Kasus :
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Dativ etter preposisjoner
Her finner du både regler og oppgaver – let deg fram til det du sliter litt med eller ønsker å øve mer på

Fokus på ordstilling:

Ordstilling i bisetninger/leddsetninger (weil, dass, als, wenn, ob, obwohl....). Bøyd verb skal sist i setningen.



  • Als oder wenn?
  • Leddsetninger
  • Sett sammen setningene slik at de gir en mening 1 (leddsetninger)
  • Sett sammen setningene slik at de gir en mening 2
  • Anflug
  • Relativpronomen (som: der, die, das, die)


  • Når du har sammensatt tid (setningen din består av to verb; for eksempel presens perfektum og modale hjelpeverb) skal hovedverbet komme helt sist i setningen – se her:


    a) Er ist nach Hause gegangen (presens perfektum)
    b) Um 8 Uhr kannst du in die Schule gehen (modale hjelpeverb + infinitiv)


    Pass på modale hjelpeverb + infinitiv og ordstilling.
    Det er seks modale hjelpeverb. De står ofte sammen med et hovedverb i infinitiv. Infinitiven står da til slutt i setningen.
    dürfen – få lov til
    können – kunne
    mögen – ville, like
    müssen – måtte
    sollen – skulle, burde
    wollen – ville
    Er kann sehr gut singen.