På
tysk kan adjektivet brukes på to måter:
Det brukes som predikativ. Da er det alltid ubøyd:
Er ist alt - Han er gammel.
Sie sind alt - De er gamle.
Det står foran et substantiv. Da har det svak
eller sterk bøyning:
Eine alte Frau steht da drüben. En gammel dame står der borte.
Die alten Frauen stehen da drüben. De gamle damene står der borte.
Svak adjektivbøyning
brukes etter den bestemte artikkelen og dieser, welcher, solcher, aller, beide samt bøyd form av ein, kein, eiendomspronomene (mein, dein, sein osv.).
Bøyd form betyr at ordene har ending, altså: eine, meine, keinen, deinem.
Når vi har svak adjektivbøyning, ender adjektivet på -e eller -en:
hankjønn
|
hunkjønn
|
intetkjønn
|
flertall
|
|
nom.
|
der junge Mann
|
die junge Frau
|
das junge Kind
|
die
jungen Kinder
|
akk.
|
den jungen Mann
|
die junge Frau
|
das junge Kind
|
die
jungen Kinder
|
dat.
|
dem jungen Lehrer
|
der jungen Frau
|
dem jungen Kind
|
den jungen Kindern
|
Sterk adjektivbøyning
brukes når
det ikke er noe bestemmelesord, eller etter ubøyd versjon av ubestemt artikkel (ein), ubøyd kein
og ubøyd versjon av eindomspronomenene (mein, dein, sein, ihr osv.), eller etter ordene einige, andere, mehrere, viele
og wenige.
Adjektivet viser kasus og har samme ending som den bestemte artikkelen (der, die, das, die)!
hankjønn
|
hunkjønn
|
intetkjønn
|
flertall
|
|
nom.
|
guter Freund
|
gute Freundin
|
gutes Kind
|
gute
Freunde
|
akk.
|
guten Freund
|
gute Freundin
|
gutes Kind
|
gute
Freunde
|
dat.
|
gutem Freund
|
guter Freundin
|
gutem Kind
|
guten Freunden
|
Ekstra:
På tysk så har vi også noe som kalles substantiverte
adjektiv. Det er substantiv laget av vanlige adjektiv for eksempel fremd (fremmed) - der Fremde (den fremmede), bekannt (kjent) - der Bekannte (den bekjente/kjenningen).
Disse skrives med stor forbokstav som et substantiv, og bøyes som et vanlig adjektiv. Les mer om dette her.
