Urlaub in meiner Heimatstadt

Wunderschöne Norwegen

NO: Nyweb, eksamen

Den siste måneden har vært ekstremt aktiv, ikke minst i min egen eksamenperiode rett etter 17. mai. Oppgaven jeg valgte var veldig spennende: I hvilken grad kan sosiale medier representere et potensial for skolen?

De fleste er klar over at læreryrket og elevrollen har endret seg med Web 2.0 og sosiale medier. Den digitale revolusjonen påvirker læring i både formelle og uformelle arenaer, og den påvirker også hvordan man ser på kunnskap og læring. Selve begrepet "sosiale medier" blir brukt om en del av de verktøyene som har vokst frem på weben i løpet av det siste tiåret som for eksempel MySpace, Nettby, Facebook, blogger og wiki. Disse mediene er viktige for de fleste tenåringer først og fremst privat, men nå også i større grad i skolesammenheng. I følge Trygg bruk-undersøkelsen chatter hele 98 % av 17-18 åringene (Medietilsynet, 2008, s. 47). Det er ingen tvil om at ungdommer også bruker mye tid på å skrive og kommentere på sosiale medier, så skolen må forsøke å møte elevene der de er nå, og prøve å forstå deres fascinasjon for sosiale medier ved å bruke noen av dem i undervisningen.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet» (ITU, 2005, s. 8) og sosiale medier kan være en viktig motivasjonsfaktor for å utvikle den digitale kompetansen elevene trenger i fremtiden.  I den sosiokulturelle læringsteorien er kunnskap sosialt og kulturelt konstruert.  Menneskelig tenkning utvikles ikke først og fremst individuelt «men i sosiale nettverk og gjennom samhandling» (Erstad, 2010, s. 57). Kunnskap blir utviklet gjennom aktiv deltagelse og læring oppnås best og mest naturlig når elevene deltar i sosiale aktiviteter. Bruk av datamaskin, internett og sosiale medier er uten tvil en del av elevenes kultur i dagen samfunn. 

«Sosiale medier er en fellesbetegnelse på tjenester der brukerne enkelt kan skape, dele og distribuere medieinnhold» (Schwebs/Hoem, 2010, s. 38). Sosiale medier, som for eksempel Facebook og Instagram, blir ofte framstilt som problematiske for skolen, og det blir fremhevet at elevene kaster vekk tiden og blir distrahert på grunn av sosiale medier. Så hvordan kan sosiale medier skape muligheter for skolen?

Blogging og wiki har allerede fått en plass i skolen gjennom blant annet dyktige pedagoger som Ingunn Kjøl Wiig, Inger Langseth og Eva Bratvold. Flere pedagoger blogger med sine elever med store suksess. Noen få elever blogger også privat, men nesten alle har en profil på Facebook eller lignende arenaer. Så en god grunn til å bruke sosiale medier som Facebook i skolen er for å møte elevene der de er (pålogget).

Elever skal ha digital kompetanse og de skal lære å bruke digitale verktøy, som er en grunnleggende ferdighet på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Sosiale medier brukt som digitalt verktøy i skolen kan dekke flere pedagogiske behov. Elevene kan hjelpe hverandre, lese og kommentere fortløpende online, og de kan samarbeide og lære av medelever på en mer kreativ måte enn for eksempel gjennom Itslearning. Sosiale medier vektlegger og fremhever således aktiv bruk for elevene, og ikke bare passiv mottagelse av informasjon. Bruk av sosiale medier har en positiv effekt på læringen, ved at elevene blir mer sikre på og får mer lyst til å skrive. Det er rett og slett mer spennende og morsommere å skrive i en slik setting – enn til sammenligning å skrive på computeren bare for seg selv. Alle har nå fått muligheten til å produsere informasjon på nettet. «I de nye mediene kan tekstene være multimodale, interaktive og brukermedvirket» (Schwebs/Hoem, 2010, s. 13). Sosiale medier gir muligheten til å integrere andre digitale verktøy for eksempel dokumenter, slideshares, lydfiler, bilder og video.

Sosiale medier som Facebook egner seg utmerket som en plattform for beskjeder og informasjon. Lærere kan opprette en egen gruppe for sine kontaktelever og sine fag hvor oppgaver, lenker og videoer kan publiseres. Man kan laste opp forskjellige filformater, dokumenter og presentasjoner slik at elevene har rask tilgang til det de trenger til dagens skolearbeid. Det er viktig at man skiller mellom arbeid og privatlivet, man bør derfor ikke være venner med sine elever på for eksempel Facebook. Flere pedagoger, meg selv inkludert, har opprettet en egen «lærer-profil». Slik er man også sikret at elevene ikke har tilgang til privatlivet.
Elevene kan diskutere vanskelige tema og de har muligheten til å stille spørsmål og få forholdsvis raske svar – ikke bare fra læreren, men også fra sine medelever. I tillegg finnes det utallige gode sider og grupper på Facebook, som kan bli brukt i undervisningen. 

Disse mediene er også lagt godt til rette for deling. Her kan man få faglig informasjon fra elevene, om for eksempel en god video de har funnet som omhandler akkurat det temaet som gjennomgås, eller tips om gode nettsider. Sosiale medier brukt korrekt kan være en fantastisk kommunikasjonskanal i tillegg til at de kan brukes til å produsere sammensatte tekster hvor elevene kan bruke for eksempel bilder, lenker og video for å understreke det de skriver om. Sosiale medier kan skape en flott variasjon i skoledagen.

Elevene bruker og mestrer «en myriade av digitale verktøy som ikke nødvendigvis er utviklet for skolebruk. Behovet for kontekstualisering blir spesielt synlig når disse digitale verktøyene plasseres inn i en læringssituasjon i klasserommet. […] Spesielt viktig er dette for de verktøyene som går under fellesnevneren sosiale medier»(Senter for IKT i utdanningen, 2011, s. 125). Disse verktøyene er godt egnet for bruk i skolen, men det er viktig å være klar over at sosiale medier i seg selv sjeldent gir god læring, det er måten de integreres på og brukes på som er avgjørende. Man bør derfor bruke en tid på utforske og prøve ut selv, før man tar det i bruk i skolesammenheng. I følge Monitor 2011 opplever over halvparten av lærerne i utvalget at de får for lite pedagogisk støtte for bruk av IKT (Senter for IKT i utdanningen, 2011, s. 90). Kursing og kompetanseheving av pedagogene bør derfor prioriteres før det forventes at de skal ta i bruk disse verktøyene i undervisningen. 

(fra min eksamensbesvarelse - kortet ned en del. Andre del av oppgaven har jeg utelatt: Hvordan kan man utnytte mulighetene som ligger i de digitale mediene i vurderingsarbeidet?)

Kilder: 
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utgave). Universitetsforlaget.

Schwebs/Hoem. (2010). Tekst 2.0. Nettsamtalenes spillerom. Universitetsforlaget